I dag gikk vi en rolig tur til Gorak Shep. På veien opplevde
vi et nytt skjelv. Heldigvis mye mindre enn i går, men skremmende nok siden
hele bakken bevegde seg ubehagelig mye. En dag for ettertanke med mye tanker i
hodet og mange tragiske historier som vi har fått høre på veien til Gorak Shep.

Sliter med å få informasjon her i høyden, men ut i fra det
vi ar fått høre så er flere tusen gått med i Kathmandu. Sammenraste hus,
raserte landsbyer, folk begravd levende i sine egne hus etc. Har møtt mange
sherpa som fortvilt har prøvd å få kontakt med sine kjære. Vi har hjulpet dem
med satellit-telefon, men det hjelper ikke når forbindelsen er elendig.

Tårene har trillet i dag. Å være på fjellet nå er helt
meningsløst, men samtidig det beste stedet mtp sikkerhet og kaoset som nå
preger Nepal. Heldigvis har alle våre sherpa berget, men mange har mistet
venner. Alle familiene til våre har også berget, men noen hus har blitt skadet.

Gjengen på Gorak Shep sammen med våre to bærere Jetendra og Sunil. flotte folk og trivelig. Familien til dem hadde heldigvis berget, men hus hadde blitt skadet. De fikk et solid tips fra oss.

I Gorak Shep møtte vi Jens som hadde vært en tur i Bace
Camp. Han hadde grufulle historier å fortelle. Mange omkomne som hadde blitt
tatt av skredet som kom fra fjellet Pomori. Skredet hadde sopt tvers over Bace
Camp i et bredt omfang. Når snøen tok
slutt så fortsatte trykket, steiner og isklumper sin ødeleggende ferd. Vår Bace
Camp hadde berget ganske bra siden den lå beskytta av en steinrøys. Kun doteltet,
dusjteltet, middagsteltet ble ødelagt. Våre telt hadde fått skader av stein,
alt fra småstein til større steiner. Alt annet hadde berget. For eksempel var
Hvitserk sin camp spredt tvers over bace camp. For øvrig så fikk vi vite at
alle fra Hvitserk fra camp 2 ble berget ut i dag og fløyet ut av fjellet. Alle
andre nordmenn skal også være i live. Dessverre har ikke alle vært like
heldige.

Har fått pratet med pappa i dag og det gjorde godt. Vi er
trygge i Gorak Shep på knappet 5200 moh og lider ingen nød. I morgen drar vi
til Bace Camp for å se/hjelpe til. Bildene vi har sett hittil er grusomme.

MEN, det som har skjedd i Bace Camp er INGENTING mot det som
har skjedd i Kathmandu og områdene rundt. Dette er det kraftigste skjelvet i
Asia siden 1930 og Nepal trenger all hjelp de kan få. Har det etter forholdene
bra, men masse tanker. Det er ingen tvil om at vi har hatt FLAKS! Både i går
når vi sprang for livet pga steinspranget og når vi fikk meldingene fra BC.
Ikke alle har vært like heldige… Mine tanker går nå først og fremst til alle
etterlatte og alle berørte i dette fantastiske landet.